Skip to content
TrackPodcasts
societyJan 21, 202629:10

Ep 479 - Hvordan ta vare på seg selv

Snakk Om

About this episode

Vi snakker ofte om viktigheten av å ta vare på oss selv, men sjeldnere om hvordan – og hvorfor.
I denne episoden utforsker vi egenomsorg på et dypere nivå: ansvar, trygghet, grenser og livsfaser.

Hva betyr det egentlig å ta godt vare på seg selv?
Hvor grundige og konsekvente er vi – sammenlignet med hvordan vi tar vare på andre?
Og hva skjer når egenomsorg reduseres til luksus, fremfor å være en nødvendighet?

Dette er en ærlig samtale om relasjonen til oss selv, om verdi – også uten prestasjon – og om å skape bedre vekstvilkår i eget liv.


Fortsett samtalen!

Bli en del av vårt Pratmaker Community! Et gratis fellesskap for alle Snakk Om lyttere der du kan fortsette samtalene, og diskutere temaene med både oss og andre lyttere. Du får tilgang til bonuser, ekstra materiale, giveaways og får muligheten til å påvirke våre fremtidige episoder.

Les mer, og bli en del av gjengen på www.gjorenforskjell.no/podcast

Følg oss gjerne på Instagram @highfivecouple, eller våre personlige profiler på @bianca.simonsen og @espen.o.simonsen

Ta kontakt med oss om du har tips, innspill, eller tilbakemeldinger. 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Get every episode summarized

Each time Snakk Om publishes, we email you a written briefing from the transcript — the topics, who appeared, and any specific claims, with the ad reads skipped.

Email me new episodes

Free for 3 shows. No card needed.

Transcript ready

676 searchable segments. Every word is indexed and playable.

Ep 479 - Hvordan ta vare på seg selv

Snakk Om

0:00
29:10

Full transcript

Snakk OmEp 479 - Hvordan ta vare på seg selv. Machine-transcribed; use the interactive transcript above to jump the player to any line.

Nødges med solgt og hørt av venner på nett og fordekk. Værkommen til ukas episode i podcasten snakkom. Du snertelig. Hva skjører du? Du er spennende simonsen med en kjærste kolik. Nørges med solgt og hørt av venner på nett og fordekk. Værkommen til ukas episode i podcasten snakkom. Du snertelig. Du er spennende simonsen med en kjærste kolika. Bestevenn elsker. Helt. Værdaokselt. Vi kommer til deg som hører på. Så sitter du her å. Du er aldri sammen tingene. Kjærste og bestevenn og kolika. Værdaokselt og alt sammen. Det er vint. Så her er vi da altså to... Som bråser ryk opp i egen rev. Og så skal vi snakke om ting som vi mener at det bør snakkes en hel del om.

Og i dag skal vi snakke om borden ta var på særsjær. Ja. Det er en veldig viktig oppgave. Ja. Det tror jeg egentlig er ble litt undervurdert. Ja. Vi snakker jo i denne podcasten om ting som vi mener, besnakkes mer om. Og det og vorden ta var på særsjær. Det tenker jeg det absolutt bør snakkes mer om. Det snakkes kan mye eller mer i hvert fall i samfunnet om 8. Vi skal ta var på særsjær. Men ikke så med om vorden. Nej. Og hanskike så med vurfor. Nej, hanskike det er litt. Men vi kan starte med en tilbakemelding fra Monica som skriver tusen takk for snakken på podcasten. Som er en podcast som får meet å reflektere over så mange. Jeg blir alltid berørt over å høre på der i to og den relation dere har i mellom dere. For meg er der i to ideale på hvordan en par relation skal være.

Oi. Ja, det var veldig viktig med. Og hva er det som par ideale? Det er litt skummelt. Ja, men det vi liker å holde oss den enn høy standard samtidig som vi er veldig oppnom at vi mennesker vi trokke feil og vi snubber det og vi lærer hele tiden. Men det er veldig hyggelig at noen ser måten vi kommunicer på og finner den trygg. Ja, det er bra. I sensen om vi både er enige og kan tulle med varandre. Og så tror jeg at vi er god på kommunikationen oss i mellom. Ja, vi får håper det. Ja, jeg håper ikke på det. Ja, vi håper ikke videre veikt, vi er. Ja, jeg føler jeg for det. Ja. Så det er hyggelig at også andre kan legge merkefederne. Ja, det er forslut greit. Men det å være et par ideale. Det er forplikter. Ja. Og det er... Men det er hyggelig. Jeg syns vi er god. Ja. Ok, voldom ta var på sørge her.

Og voldfor, kanskje. Men du brakte dette temat borde. Jeg trenger ikke å spørre om voldfor skal vi snakke om det. Ja, liksom. Men hva er det du... Hva er det du tenkte på? Hvorfor det var det viktig å snakke om? Ja, eller videre skal vi ramsoppelig tips om voldan? Eller skal vi hva tenker du? Jeg tror kanskje først og fremst att det er viktig at være og en av oss tar det på alvor. Sånn at vi tar 100 % ansvar for vårt eget liv. Og jeg tenker at som for eksempel mamma, så har jeg å 100 % ansvar for å ta var på barnen mitt eller de har ansvar for. Og det er jo et ansvar som jeg tror de alle fleste av oss. Det er veldig lett, kan relatera oss til deg, når de er og regner barnen eller fost og barnen, eller hva de må ta være at det er å ta ansvar for et annet barn. Det innebærer omsorg på mange nivåer. Ikke sant det innebærer behovs. Ikke sant mat.

Tyrighet, utvikling, latter, familie, opplevelser. Ikke sant det å ta var på et barn, tror jeg vi alle kan se at det er veldig mange ting, som jeg satt sammen til noe som opplevelser som god noe omsorg. Ja. Ikke sant. Det er ganske mange ting som jeg tror vi som idealt sett, tenker at man være på plass for å kunne si at jeg har ta et var på deg. Hvordan du... I det så ligger det med jo hvordan. Ja, da setter du grænser, du sørger for, du smører kanskje matbaka, du lag i middag. Du lærer dette barnet ting. Ja. Lærer puset henne. Du er repet her. Utsett av dette for hybehag. Ja. Du, ekseant, du skal rysste på mange måter, da dette barnet får liva, og så visst vi da. Å ta og ekseant som du var ing på, så tar det med å gi det opplevelser. Ja. Så det er utmående.

Ja, men jeg går innledning, går tanker. Jeg tror jeg sånne hvor du vil henne. Og så tenker jeg datet, hvis vi var og en av oss, da både du og jeg og du som hører på tenker, hvordan er det jeg tar var på marsjør i dag, og er den omsorgene jeg viser marsjørt, at det kvart i forhold til deg hvor jeg er i livet mitt, gjør jeg det jeg gjorde når jeg var 18. Ikke sånn, nå er jeg 50. Er det omstendigheter i livet mitt som krev den an, form for omsorg, sørge jeg for at omsorg også er utvikling, eller er det omsorgene nå som slukker frammer, fordi det bynner å pipe i systemer og varsleamme. Allere har det med å gå. Ja. Og jeg tenker at den vi mennesker tror jeg er veldig oppdat av å være flinke. Ikke sånn at vi har oppdat av å levere åvn for andre. Og så tenker jeg hvis vi kan bruke den flinkismen,

til å være flinke også tag godt var på sjør, og vite vil ikke behov jeg skal døkke? Ja, jeg syns den samlingene er det her var veldig bra egentlig, fordi vi ser bynner å tenke litt sånn, ok, hvordan vil jeg ute omsorgda for et barn, eller noen gutter eller enn. Og sånn, det som er interessanten er, hvor grundig vil jeg være til oppgave i utfølsene oppgave, og jeg liker grundig i utfølsene oppgave, når jeg gjør det for marshaler eller slurve, blir jeg litt sånn slett pent, er litt sånn ja, jeg viler, men jeg viler ikke lenge nok visstusjoner, bare for bruket eksempelene, så der er det ene, hvor grundig jeg er, og hvor konsekvent, er jeg? hvor konsekvent vil jeg være til, eller har jeg vært i liksom utfølsene oppgave,

eller å for et annen menneske, og når det da bare handler om meg, er jeg da liker konsekvent, og grundig eller slurve? Ja, du får bli litt sånn inn, ja, kanskje slurve er litt spønt. Hanskje du kan ta ut et skru med et parkknep? Ja, for deg er noen med en gang, siden du har fått ansvar for bronen, hvis vi ikke tenker at han var sjuk, eller men du fikk 100 % ansvar fra å dra hann en om dagen. Ikke sånn, hadde du da slurva med de tingene, som hadde vært, du vet hadde vært viktig for han? Ja, viktigst. Det var viktig for han å få pusat henne, ville du da ikke pusat henne? Du ville jo gjort det, selvom du hadde du å gjort det. Du ville gitt næringsrikmat, du ville kanskje inn i mellom til at det er slurve litt, men kanskje ikke på denne vå du slurvene der skjørd.

Det jeg tenker at jeg med denne podcasten her, så ønsker jeg at vi alle bare stopper opp litt, og stiller. Jeg er utdannet bare mærnsk på deg, og det handler om god nok omsorg. Jeg tenker at det er god nok, det legger jo et veldig sånn nedre skikk det. Et minimum, ikke sant, og et minimum for godt liverte, eller hvad jeg skal si. Men et minimum var egen omsorg. Jeg tror veldig mange er ute, og faktisk ikke en gang er der. Ikke sant. Du og jeg er jo veldig opptatt, at dette har lov i jobben med det. Vi har jobbat med det mange mange år, og vi har egentlig å se kjent. Vi har blitt tvinget til egen omsorg, da for det er livet raff og alt var dritt, og så har det skapten, deler rutiner, og skapten måtte å leve på, som gjør at vi har implementert i verden, våre at vi har vært påsjør. Men der ute,

så tror jeg hobudparten, faktisk ikke en gang levere på et minimum, og omsorg, som det kanskje burde ha vært. Jeg tror jeg er egen omsorg. Jeg tror noe årsaken til det er, og så at vi har ikke oppe, som noe vi snakker om, eller evaluerer seg og noe, liksom begonka 50 år. Hur tringer helt an, typer selv i bare tagelsen? Det er jo bare for 5 årsiden, bare åvgangs aldri, liksom til seg hætetoktene. Ja, det har jeg fått med meg. Det har jeg fått med meg. De krev jo, liksom, det gjør jo noe med, jeg kan bli irriteret på marsjør, jeg kan bli irriteret på kroppen min, jeg kan ikke legge til rette for det, liksom, det kan ta på meg, klær, hette gjense, og sån som gjør at jeg... Jeg tar ikke godt var på marsjør, jeg blir sikkende da å koke inn i egen prag, ikke sånt, og det er jo litt sånn,

hvis jeg hadde hatt en søster, og jeg hunnede hatt og overgangs aldri, på den nivå jeg har med de hætetoktene, så vil jeg å surge for å tatt med henne tilbyen, kjøpt shorter som er lett å ta på, kjøpt naturmaterialer, skikkelig utvikler seg lukkt. Jeg vil jo bruke all min klokskap på surge for at vi må jo, og vi må jo surge for at du har det så godt, så må vi rode mulig, når du trossalt har en utfordring her. Ja. Så jeg tror, og nå er dette bare et sånn banaltexempel, men jeg tror, jeg tror vi tenker, at om selvom surge er det samme hele tiden. Ja, jeg er litt prøvd å si sånn, og det jeg har litt indtrykkad her, er at når det snakker som egen om surge, så er det bare kulere duftløs, liksom, og så er det noe. Ja, det er det også. Den, liksom, det å unne seg et land, lukksus og noe slag, eller plaiserskører, eller ble ble ble ble ble. Men, men det er jo så ekstrient,

noe mer. Absolutt noe. Ja, og hva er det for oss mænda? Ja, jeg har aldri putt opp, jeg sånn hva er det bare kulere, eller tenkte duftløs, når jeg har vært alene. Jo, engang, for det vi fandt som duftløs, som lokte av viske og kruttrøyk. Ja, ja, ja. Viske og kruttrøyk, da tæte jeg duftløs. Men greie er at okay, så bare er egen om surge for meg. Ja, det er jo disse banale glennesefølge, og så er jo trening. Det er jo holdet kroppen i svinglo i gang, og så er det jo hadt tid. Jeg tror egen om surge for meg, veldig ofte, veldig ofte er, og noen kan gå til at jeg tar meg litt rette her, og det er ikke sikker til stemmer i det hele tatt. Men jeg tror det er og til at det siger å prioritere ting som bare er for en surge, viser sånn her. For det er jo veldig fortjorte og skulle være på tilbudse, ja.

Og at et eksempel, det er noe juler, så som veldig mange andre juler i det siste, så har jeg enn ten pushla pushle spil, eller byggleggo, og har jo jeg snart 50 år gammal. Men det er fordi jeg er en land som med litt av det til greie, som steg gøy, og sitter og bygger de særre klossene da. Og det, og prioritere å bare gjøre noe sånn, i stedet for å være til stedet for noen, eller gjøre noe praktisk, eller det tror jeg er litt sånn. Det er for en ting, som også er gata av å ta å være på særskjolat. Ja, og det ville jo tilbudet et barn. Lekk er jo noe av det viktigste et barn, hvis jeg skal tenke igjen og kom så videre, og har ansvar for et barn. Ja. Og jeg tror at vi voxene har lik stort på hofor å leke, selvom lekk kanskje jeg ulike da. For noen ser det kanskje gode, for andre ser det en pushle spil, for andre ser det heckling, at lekk får går på en annen måte.

Det er som det kalt ufernefta. Det er at du pushler, tror jeg er veldig mange, hvis vi så på alle forvendningen, som har knyttat deg som enske på arbeidsplassen, det er en som pappa, så er det mange ting der som truer den pushlinga. Tudurlig stadig er ganske lang, og da skulle faktisk velge å prioritere det å ta var på der skjøre dem å pushle. Du står jo på dem. Nå skal jeg sette meg å pushle litt. Ikke sant. Så det er jo der problemet oppstår, det er at vi setter to ting oppi mot varandre som ikke hører til at vi siden har varandre. Nei, som er varfald exteremte vanskelig, og skal vi sammenlingene på noe viss? Ja, eller si en nei takte deg ene for å gjøre andre, men jeg tenker at der helt essensielt, at det som maslowes på hovspyramide, ikke sant. Det er jo det helt basale trygghet mat,

alle de tingene. Men så er det også emotionalt tryget utvikling, alle de andre som hvor alt hører sammen, ikke sant, hvis du bare skal leve på bare minne mømme og få nogen lundesøv, nogen lundes mat, du er urolig, du er stressa, du er egentlig ikke trygg, fordi du opplever at livet litt er et hopperen, ikke sant. Ja, det du trenger da, er jo nettopp mere glæde, mere pushlespil, mere det som gjør, at du er nervysystemet i et roce, at stressformonen syk. Det er, jeg tenker, at vi må ofte det kanskje i dagens samfunn, enn før setta litt tid, og spørre hva trenger, for det er veldig lett, tror jeg, i dag og havner på telefon, eller på Netflix, eller på skjerm, som egentlig tar oss borte fra hva vi egentlig trenger. Ja, det tror jeg også, og jeg tror at mange går rundt her

og ikke verken stiller, så det er spørsmål, eller kjenner etter. Det kan være lyttere vi har nå, som det kan være eveter, sin det liksom var kjentet eller registrert, hva trenger jeg egentlig nå? Ja. For det er at det har ikke handla om hva de trenger. Ja, liksom han hadde spurt, hvis noen andre hadde ta tilvar på deg, på den måten duier, varsåks karakter ville du gitt dem på omsorg og i varetaget. Ja, ja, ja. Hvis noen hadde ta tilvar på barnadine, på den måten du tavar på deg selv, hadde du vært imponett, hadde du lappen fortsette? Ja. Hadde barnet vært ble kobleen her liksom. Det er noe med at vi bur, vi bur, virkelig. Men hvorfor er det, for det er det eneste kokenet eller i høypen? Ja, det er jo okay, du er ikke viktig nok. Det er ikke viktig nok. Ja.

Er det ikke du viktigere, enn at du skal tavar på deg selv, bedre enda du drime. Hvorfor er du så viktig? I det store bilder her? Jeg tror at det er både noe genetisk som kommer inne for, for å bli utestengt og andre, liksom at det er shoppas mange andre som har behov, såppas mange andre som trenger hjelpadier. Fordi det er ikke alt at vi har vært på seg selv. For eksempel. Ja, ja. Og det er jo faktisk ikke tull. Det er jo liksom det kommisk oppe her, er at alle de vil løpe rundt deg, og passe på, tavar på, befyre for, og det er vi bruker tia våre da. Det er jo fordi at folk har rundt oss, og rullamme har ikke hart at vi har vært på seg selv. Ja, eller trenger ekstra om, så du da hvis du har barn med specielle behov, eller hvafor det er. Vi trenger å dra det dit. Nei, noe. Det handler om... Ja. Det er vi ninner, det er kompiser, det er barn av vore og fann og foreldre, og for kollegor, som strever, og hvorfor strever det,

hvis vi drar ned i kjern i bunn og grunn her. Fordi jeg har kanskje å velengere tid, det er svært ikke at vi har vært på seg selv. Absolut. Ja, så det er jo... Jeg tror at vi, og så tror jeg, vi mennesker veldig ofte søker annet kjenelse på at vi er gode. Exant vi ønsker at andre skal sette pris på oss. Vi ønsker å betyende noe for andre. Ja, selvfølgelig. Og så kanskje vi til om jeg frater andre ansvar for seg selv, fordi jeg har behov for å følge meg viktig liv i dit. Det her er jo ganske kompleks, men jeg tror hvis vi liksom ikke går i det kompleks, så tenker jeg bare, hvis jeg skal ta godt var på meg selv, fordi jeg skal leve et långt og godt liv. Hva er det jeg skal gjøre for å... Hva er det jeg skal gjøre for å... Øppet at jeg har det beste mulig, sånn at jeg kan være en resurs, og en styrke for flest mulig. Jeg tror at det hele, liksom, mandate for den podcasten er det jeg egentlig bare er,

jeg håper at du som hører på, hvis du kjenner at det er trøfte og er nytte for det, sætter jeg litt tid på se, hva er det jeg tringer i hver dagen min, for å ha det litt bedre. Ja, det har jeg ikke kommet til. Ja, og det er jo de områdene i forholdtet, for eksempel livsjorde, da som vi bruker å sosten av jobbet med mennesker, det er jo økonomie, det er karriere og business, det er fysisk helse, det er mental helse, det er relationer, det er personlig utvikling, det er drømmer kanskje, liksom det er der å se på sarsjør, ikke bare når du kommer til mat og søvn, men se på det litt utvidar bildet. Ja, det hele, etterlig er bildet på et viss. Er det, er det, har jeg gode vekst velkordet? Ja, for meg så starter du litt, du var inn på det stadig, det er litt sånn med Masloss-bovsprømider, for meg starter du på det hele basale på trygghet, liksom. Jeg er trygg, føler jeg, at jeg kan ta bare,

at man kjør på et vista. Jeg beveg meg ut i samfunn og... Ja, det er helitt, jeg er på en tryggplass, og det er, noe er det noe sporde jeg egentlig ta bare, men jeg tenker på det, at jeg er hvordan ta bare, at man kjer, så tenker jeg i egen berødskap og selvforsvar også. Mmm. Og der, Og så mange er bevisløs, så hvis du går ut på gata, hvor mange går rundt, men for eksempel prøper å gjøre trunne til telefon. Og da har du ikke egen bereldskap og tenker egen sikkerhet. Ja, det er ikke rennser deg, ikke sånn, at du skal jo være istant og setter grænser for andres intredninglivet i forhold til kropp, i forhold til tingene dine. Du har jo et ansvår for i hva rettag der, Sjøria. Og jeg tenker at det er kanskje på et litt sært og spesiellt nivån,

men det sender jo en del signaler til unvistheten i en blant avtap, og når du er beveg med ut, er det ikke så lukker jeg meg inn i min egen bobbler. Det er en støl for å heve huve hver oppmærksom. Ja, og hva ville du saktet tenner ingen? Den visse tenner ingen i en skuldtorslå eller til en land storbi? Hva ville du saktig? Sente du ville sakt noen, og du passer godt på der Sjør? Du må se hva du ville på med. Og det handler ikke bare om, ja, det handler om at noen ønsker det er veldig noe vondt og at du kan bli rama eller du kan et landstånd, men det handler jo veldig så mye om at du fader ulamma ikke skal bli pråkjørt. Da du må følge meg, liksom, hamra huve og kike sere, for når du skal kryss og gata, og ikke gå krasse i forhold. Ja, eller ikke sikker bilen og skrive tekstmelingen når du kjører, eller? Ja, og så er det noen sorg, da. Det er noen sjertet at det blir så sikker jeg som forhold. Ja, men hvis du ikke du drar videre da, men jeg tenker egentlig sånn for å oppsumere den podkasten,

så tenker jeg det at når jeg hører med ofte sinne jobbet med mennesker, det er at vi tar var på det vi er grei, og veldig mange mennesker trenger jo virkelig å få en ny og bedre relation til sæssjør, liksom virkelig føle, at jeg er grei meg, jeg er grei det jeg kan utøve, jeg er grei det noe jeg ikke kan utøve noe, jeg er et mennesker som jeg har vært og elskje. Når jeg står i duskningstag, så tenkte jeg på en samtal jeg har med en firomdan, og jeg tenkte at jeg skulle sende han en melling og sige, at du kan kanskje finne mening i mine litt sånn gode orte masjør, at jeg ønsker og jeg er viktig og jeg er noe, og det er på mange måter den egen kjærligheten som har ligget i bonn, tror jeg ofte hos oss, for at vi tar var på det vi er grei, har du en cykelsmabytidningsfull for det er så tar du den inn, når det reiner du smører kjede, du sørger for at det er lyft i dekka,

du tar det til å være på den betynningen, og for det står den ut i hver og vinn, og du takker hensynten. Så mærre med kroppen og livet vårt, så at det jo vi skal bruke det, men vi må også ta var på det da, og da må vi ha en relation til å sør, som er gode. Ja, og jeg tenker at det du er inne på nå er hele sensene er, og jeg starter over denne podcasten og sier at vi snakker veldig mye der ut og omatt, vi skal ta var på sør, og så snakkes det det svære kanskje litt for litt om vårdan, men også sa du, men det, og så er det noe med hvorfor, for ekseant. Og jeg tenker at det står, noe med hvorfor, hvis hvorfor vårt er tydelig nok, så er ikke noe spørsmål, og da ducke vårdan opp. Det du ikke til vil om vårdan du skal ta var på det sør, hvis det er viktig nok for det. Da er det hele åpenbart, og vi sikt er åpenbart, så er det veldig lätt å finne ut det.

Finne ut det var du trenger, eller hvorfor du skal gjøre det. Ja, ja. Men det må først bli, du må først nye kjernen av hvorfor det. Og det er jo nettopp for det, som du ser at vi tar var på de ting som betyder noe for oss. Så hvorfor er du var de full? Hvorfor er du viktig nok til at du skal bli prioritert, eller være trygg, eller blitt at være på, eller få låter utvikler, eller hvorfor. Ja. Og så tror jeg en annen ting som har blitt litt som tydelig, og tydelig for meg, for eksempel mennesker som ønsker å gå i vekta. De føler seg ikke komfortabler i kroppen sin. Og så, hvis jeg tenker i regia om du er grad i der skjør dere dere, så har du mange som ikke er grad i kroppen sin, som egentlig hater noe mobben og snakker nye. Men jeg liker kanskje ønsker å gå i vekta, og når man går i vekta skal ligesom ting bli bra, hvor jeg sier at det er, hvis du har behatt en ung eller hadt et barn og sakt ung indien,

at jeg kommer ikke til å være grad i der, eller visen og kjærlighet for deg før du veier mindre. Når du har gott ned 80 kilo eller 5 kilo, da skal jeg være grad i der og da skal jeg se til pris på der, da skal jeg klæde opp. Da er det ondtlig tøyst. Ikke sånn, fordi at hvis vi skal være grad i noe når du har en prestation ikke til å teste, da er det ikke kjærlighet. Da er det prestationsstyrt eller utsene med sig styrt. Så jeg er veldig der i forhold til hvis du virkelig skal være grad i noen, så må du være ubetinget. Ja, det er akkurat. Det er jo også noe med at det er ikke sikkert at det er jo faktisk gårne vekt gi det du ønsker. Det kan gå tenkt at du kan oppnå måle ditt med det mektag du har, og så kan du må du gjøre gåne vekt. Men da tar du, Vixand, hvis du bare klarer å få to gåne i vekt, men du er ikke grad i kroppen. Du bruker noen mere grad i kroppen, selvom du gårne i vekt.

Du er i utgangspunkt ikke graden. Så hvis det er grad i noe handler om den andre prestation, det er den kjærligheten jævlig skjør, for det er det basert på prestation, og ikke på relation. Så jeg tror at vi alle har veldig godt ofte, og gjerne sammen noen enn venninde eller en partner, det er det å sette seg ned og snakke litt om hva trenger om dagen og hvordan skal jeg elevere på det, og hva er konsekvens, hvis jeg ikke gjør det? Hvordan tar jeg hva? For jeg er viktig. Så dejlig. Jeg skal rytte ut og shoppe igjen, og jeg skal rytte ut og shoppe bruser med knep, og glidlås. Og jeg har jo alt du ikke skal krede opp, så har du lett kan krede. Jeg har jo ikke bare shoppingen. Vi har natur, materialer, ul, silke. Det er trenger ikke. Først skal du ta og rydde litt i det du alle redder har, og se om ikke... Har du ikke aldri redder har det? Den funksjonaliteten som du er på i akte,

tre disse kleder jeg. Jeg ikke syker du trenger å shoppe noen nytt for å finne dem. Det kan gå tømne. Det er gode egne om sorg og drar litt på shopping. Det er spørg hvordan jeg skal ta hva å røp meg sånn. Ja, du da. Jeg skal ha litt egen tid. Og drive meg litt. Jeg har blitt veldig... Hva skal jeg sige? Kan jeg sige i vri på planlegg om dagen? I rytte planlegger. Jeg driver å planleggere. Jeg driver nøy som planlegging for... Uansett. Uansett når jeg kigger bort på deg, så planlegger du. Da sitter jeg planlegger. Og det og jeg elsker er kosme, alt så grug. Og det er planleggere, og seg laser. Nå er dere i Europa med vilke havner og strekninger. Hvor er det vi kjører? Kno på 15-kno på 18-kno på... Og hva vi det kostes i drivståsforbruk. Hvor lang tid dere ta og hva med tid, vann og børyr.

Og når på åre og vilke havner. Nå skal vi hoppe over havner. Nå skal vi... Jeg får drøyre i stien. Og ta den uten på det. Det er faktisk en litt utfordring. Jeg bruker timesvis nå på planleggen. Du har en cirka tre minutterstå modelt spenn. Vi å høre om planleggen. Ja det er sånt. Så vi... Her må vi finne ut. Snart skal vi lage en podcast. Da har jeg det vært fallet med meg. Jeg må holde i meg. Det var lurt. Det er sånn. Jeg skal jobbe med å bli litt bedre. Men du skal jo omset være med da. Jeg kommer ikke unna. Det er kanskje det jeg tenker. At dette kommer jeg til å ha på brøsjivas med en del av det. Det er meste år jeg har lika vært. Ja, det er mønne uansett. Vi skal ta bare på osær. Og hva andre? Hva andre? Men først osær. Det er mye lettere for meg å ta bare på deg.

Nå er jeg at jeg har vært meg selv først. Absolutt. Og så ønsker vi at du som hører på skal ta skikkelig godt være på deg. Det er viktig. Du ønsker og du elsker. Og du er nok. Og så når du ikke pristerer. Så deilig. Ta og gå in på den podcastet. Og så trykker du sånn full. Ja, det er veldig strengt at inn på den nå når de hører. Ja, det kan henne trykføl. Eller laksene. Laksene. Og så stjer dere og galakser. Og det er hvis du har noe delet. Og så høres vi nesten omstå. Det er en ny episode. Har du noen tips og tricks eller tilbake med længert oss? Så send oss gjerne en mail, eller du kan sende til meg. På Bianca. Jeg er Alfa Krøld, gf.no. Golf, echo, folkstrakt. Dottene. Dott, noen bra skar. Ja. Og i strålene. Takk for i dag. Fiken presenterer et superenkelt renskadsprogram. For å leveres kattemillingen til bedriftenet.

Det var enkelt. Fiken, et superenkelt renskadsprogram.

More episodes

More from Snakk Om

View all episodes →