Jaktprat - hvorfor driver vi med jakt?

Årets jaktsesong på rype har vist en gledelig oppgang i nord og begredelig nedgang i sør, forteller Jo Inge Breisjøberget som er utmarkssjef jakt og fiske i Statskog. I denne samtalen får du høre mer om årets jaktsesong. Vi stiller også spørsmålene: Hvorfor driver vi med jakt, hvordan utvikler jakta seg her i landet og hva skal til for å få jakta ennå mer bærekraftig?

Sammendrag av podkasten
Norges jakt- og fiskeforvaltning er et komplekst og følelsesladet felt som berører mange nordmenn. I  denne samtalen med Jo Inge Breisjøberget, som arbeider med jakt og fiske i Statskog, ble flere viktige aspekter av dette feltet belyst. Statskog, som representerer den største enkelteiendommen i Norge, med ansvar for omtrent en femtedel av landets totale landareal, spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen.

 

 

En grunnleggende forståelse av hvorfor så mange nordmenn engasjerer seg i jakt og fiske er at det er en aktivitet som vekker sterke følelser. Jakt og fiske gir en mulighet til å utføre lystbetonte aktiviteter som skaper dype følelsesmessige bånd til naturen og dens ressurser. For mange jegere og fiskere er nysgjerrigheten en drivkraft, og de ønsker å lære mer om sine interesser. 

 

 

Jo Inge Breisjøberget har gjennomført sin doktorgrad om forvaltningen av lirype i Norge. Han beskriver årets jaktsesong for lirype som delt, med en gledelig oppgang i nord og en mer skuffende situasjon i sør. Årsaken til denne forskjellen ligger i klimatiske og geografiske forhold, med varierende tilgang på smågnagere som påvirker rypenes situasjon. For å ivareta bærekraften i bestanden valgte Statskog å stenge rypejakten på sine områder i Sør-Norge da det var få ryper tilgjengelige, og for å unngå unødig belastning på bestanden.

 

 

Breisjøberget merker en positiv endring i holdningene blant jegere når det gjelder forvaltning og bærekraft. Tidligere tiltak som var upopulære blant jegere, som å stenge jaktområder, møtes nå med større forståelse og aksept. Dette tyder på en voksende bevissthet blant jegere om behovet for ansvarlig forvaltning og ivaretakelse av bestandene.

 

 

Diskusjonen går videre til hvorfor jakt og fiske fortsatt er relevante i det moderne norske samfunnet i 2023. Breisjøberget argumenterer for at jakt og fiske har dype røtter i den norske kulturen og historien. Disse aktivitetene har historisk sett vært avgjørende for å skaffe mat og proteiner til folket. Selv om samfunnet har utviklet seg, mener han at mennesker fortsatt har en naturlig plass i naturen og bør være en del av dens kretsløp. Han understreker imidlertid viktigheten av bærekraftig forvaltning og aksepten i samfunnet for at disse tradisjonelle aktivitetene skal kunne fortsette.

 

 

Breisjøberget påpeker viktigheten av den nordiske modellen for jakt og fiske, som er preget av tilgjengelighet for alle samfunnslag og en bred aksept i befolkningen. Dette skiller seg fra andre land, som Frankrike, der jakt ofte blir en eliteaktivitet. Den norske tilnærmingen, der alle har muligheten til å delta uavhengig av økonomisk status, anses som en nøkkel til suksess for jakt og fiske i Norge.

 

 

Samtalen dreier seg deretter mot spørsmålet om hvorvidt jakten oppfyller kravene i Naturmangfoldloven, spesielt med tanke på bærekraftig høsting og dyrevelferd. Breisjøberget forklarer at nøkkelen ligger i dokumentasjon og kunnskap om bestandene som jaktes på. For å oppnå bærekraftig høsting, er det nødvendig å fastsette mål og overvåke bestandene ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dyrevelferd er også et viktig aspekt, og det arbeides med å minimere lidelse og sørge for ansvarlig jaktpraksis.

 

 

Breisjøberget påpeker at rekruttering til jakt, spesielt storviltjakt, vil være en utfordring i fremtiden. Eldre jegere utgjør en stor del av jegerpopulasjonen, og det er behov for å tiltrekke yngre generasjoner til aktivitetene. Rekrutteringsarbeidet er en nødvendighet for å sikre bærekraften i jakt og fiske i årene som kommer.

 

 

Endringene i samfunnet, med urbanisering og endrede næringsmønstre, påvirker også rammevilkårene for jakt og fiske. Aksepten i samfunnet, spesielt blant de som bor i byer og tettsteder uten førstehåndskunnskap om jakt, spiller en avgjørende rolle. Breisjøberget understreker viktigheten av å opprettholde aksepten for jakt i hele befolkningen.