
About this episode
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Get every episode summarized
Each time Viggo & Filip publishes, we email you a written briefing from the transcript — the topics, who appeared, and any specific claims, with the ad reads skipped.
Email me new episodesFree for 3 shows. No card needed.
Hosts & guests
Transcript ready
985 searchable segments. Every word is indexed and playable.
Full transcript
Viggo & Filip — 240. Mental robusthet - Å leve åpent og helt. Machine-transcribed; use the interactive transcript above to jump the player to any line.
Hva sitter vi her igjen? Hva sitter vi her igjen? Vi har kommet til den siste personen på denne serien av mental robustet. Denne gången husker du hva temat her? Det er veldig å leve åpen til å helt. Ja, for før å gongen så var det å se helheten. Det er ikke slik tilbart det. Ja, på en måte. Det er nesten som om dette er som om de nye andre følgeligheden er leder opp til denne egentlig. Jeg tror ikke du klarer å slippe taket før du har en del gode mentale verter i verter i Kasson. For det er denne handler om. På en måte er at jeg har forholdet med å leve åpenet. Det handler jo i store grad om å legge bort forsvare.
Legge fra seg er sålde. Skrella seg på stringen. Og det er... ...vill jo veldig mange opplevel som skummelt. For at det er jo ting som beskyttere oss. Men vi ser ikke at det er som beskyttere oss også hindrer oss. Så det er enda disse når seldingssiktene egentlig øker. Og du lærer være med i en egne erfaring så vil du oppdage disse tingene i din egne erfaring. Og da vil du kjenne at det er å slippe den når du oppdager det er alltid en lettelse. Så er det ikke skummelt lenger, det er det jeg blir faktisk. Så det er å slippe det gir økt livskvalitet. Men når du hører dem, så kan du virke skummelt. Jeg har fundet å slippe det et. Jeg har slippet beskyttelst motstandet. Jeg har slippet bremsen. Det har levet med å håndreke på.
Han så blir dratt igjen om livet med å håndreke på. Da blir det bare veldig store bremsespår. Jeg vil ta et konkrete eksempel på det. Ja, konkrete, så går du til å tenke det. Jeg kan kanskje se litt på forventninger. Det er egentlig forventning behov og krav, at det er veldig gode stykker her. Det er vilke forventninger har jeg til livet. Det kan også være vilke forventninger har jeg til andre mønsker. vilke forventninger har jeg til bare det som skjer. Man kommer gå helt inn i en helt vanlig vardag. Jeg har jo masse forventninger. Og mange desoventninger går inn og blir til krav.
Det blir sånn, og det er helt ordløs til fødlig. Men hvis du undersøker, vil du nok se at du har en derad i, at jeg krever egentlig at ting skal være på en spesial måte? Ja, eller du noe er ikke klar over at jeg er et krav. Men det som du ser, når jeg kommer home til deg i dag, så har jeg en tydelig forventning på vem du skal være. Og hva du skal gjøre. Som et slags, det blir som et slags krav. Ja, det blir veldig fort det. Og hvis du er på en annen måte, så kan jeg det være friørende. Men det kan også være trøyende, som du ser. Absolut. Det kan være innemellig, så kan man jo voktene med uro, eller det kan være vanskelig følser. For eksempel, så kan man se hvordan, hvor denne forventningene mener, og behovene mener, og kravene mener der. Men du kan jo også gå til hur mycket rume man egentlig,
hva er det situationer og andre mennesker, hvis man har en bestemt idé om det. Ja. Det blir veldig tronkt. Ja, det akkurat det. Og det er veldig her, for man kan se redd for å oppnuppse i skjellvaksen, vil jeg naturligt kjenne, jeg vil snakke om det nu. Ja. Så det akkurat det er, og derfor det er så viktig, at det er noe vi må bynner å oppdage. Så... Men det er klart det å høre om det er lese om det. Det kan jo... Det kan jo at man blir tvonget å bynner å reflektere. Og så... For det er at bynner jeg på lusselig å oppdage at hvor mye gjer selv lukker livet. Altså, ved å nækte deg egentlig å leve. Jeg nækter å forholde meg til livet sånn som det er. Jeg kommer til å se hvordan det er. Jeg må være sånn og sånn og sånn og sånn. Og hvis det er sånn, da ble jeg med på leken. Hvis ikke det er sånn? Nei, da ble jeg ikke med. Ja, da ble jeg ikke med. Som om...
Som om livet var for eldre nå hver. Det er det vi virker som noen ganger opp for å som om livet var... Det er som en person vi kan få handle med på den måten. Og da vil du se det at vi skal få handle med livet, så kjører den bare overret, men damper i valst. For livet bare beveger seg. Og da opplever vi ofte at det var at det er uret feldig og det skulle ikke have vært sånn og at vi lever går i mot meg, og vi ser ikke at livet bare beveger seg sånn som det må. Så når jeg da egentlig går mot livet, så vil jeg oppleve det som littelse. Når jeg får øktcellensekt og bynner å bevege meg med livet, så oppleves det som om jeg hele tiden går i medven. Men når man er dårlig som oppstår inn i deg, når du går mot det i møte med situationer, så oppstår jeg hele tiden saker inn i oss. Og når du da nånstans motstryder deg, så går du egentlig en helt enn i konfliktet om all som oppstår inn i deg.
Ja, og det kjennes veldig naturlig for meg, men jeg sønner ikke hvor mye jeg har så... Hva ventningene og kravene er ting jeg ser, det er regel jeg selv har satt faktisk ubevist. Så det er for bevisstyring er så viktig, for det må komme til åvefra som jeg ser. Er det jeg får igjen, ved å gå rundt i liv på den måten, så vil jeg se veldig fort at jeg får jo ikke nå igjen for det egentlig anten, at jeg får noe uro for det, jeg får mye smartre for det, jeg får mye drama for det. Men det er egentlig søker, det får jeg ikke på den måten. Og når jeg ser det, så er det mye lettere å handle henholdte meg. Han så det var noe... Det var noe viktigst garbager exaterne, jeg får mange årsiden, men han er mange ting, den bare satser her som det får du komme så overaskende, fordi du har sikkert også hørte mange ganger, og det er det de som hører på denne, har hørte mange ganger der noen med.
Så hva er potensialet mitt? Det har jeg rett potensial, og det er noe, og det er jo... Og jeg er med en leve, det er potensialet. Så en annen, litt med folklig måte se det på, det er sånn, hva skal du bli når du blir stor? Det er litt etterland, som skal leve selv utrykkes, og ofte så har vi... Og i dag, så vil jeg jeg på, så vi har blitt veldig forsørt egentlig. Jeg vil si det er en amerikanske, det er egentlig valgt etter han gott inn, i akkurat som jeg skal bli når stort, og så for at leve skal... skal være riktig, så har jeg akkurat som om jeg skal renne. Og hvis ikke det er så her, så er det det skjed noe galt. Og så sa vi gledes til meg en ganger, at det sånn er det egentlig. Så er det dypestepotensialet, det er det hvert naken. Og det bare satte den i den,
i et helt anlys. Og nå måte jeg så naken, hva betyrsger klemare, som er potensialet vårt. Det er det hvert helt åpne for livet. Og til så bare lade den, hva betyr det, så må la det landeligt, og la det for lav til, og jobbe litt i deg, og reflektere en ukele, tolet, eller et ord. Men jeg går en helt annet rettning. Ja, men for å høre det du säger, kan du förstå at man må må må må må må må må gen, for å förstå det? Ja. Eller har en viss form for mågnad, for du kan ta det inn? Ja, det er helt klart. Men jeg tror samtidig, at det du kjønner en modenheten, det er en veldig interessant ting, fra at det er... Det er veldig mange som har en modenhetiset, men som ikke er klar over det. Og så hører det en sånn settning, og så er det et land som resonerer.
Det er en forhold for modenhet. Du hører en settning, og så... Det ikke sikkert du kan forklare, du får sagt, om du får bare en følge, så at her er det noe. Eller denne følelge, eller noe annet, du er ikke tanken og følelsene, denne noen hører det, for å første igjen, så skjer det noe i dem, for at den settningen møter en modenhet, som de har i hvesne sett, som ikke har noe med egentlig genser, eller utdannning, eller sånn ting hører. Så her må man være åpen, for at... Det kan gått hen, og det er mange som går rundt av mye med moden, det jeg klarer over, for at vi tror modenhet er... Har noe med ditt eller dateløere, men det kan være noe helt annet, som er en modenhet. Så bare du har forlitt, og det er forlitt, og det er for det som er egentlig krisen, med noen moderne, når det er rundt, det er være menneske, at hvis du blir som skal lykkes, så må du ha individueilssukse, og du må kjenne som... som en person, og du siden er mer endte andre,
så blir det et samfunn av vindrott apere, og fleste parten blir et apere. Men se det jeg snakker om her, at... Altså, det er... Det er være helt åpen for livet, at det er potensialmet, for det betyr er, det er å leve hundre prosent. Det er jo også interessant, men om jeg ser som vindrott apere, så alle de idéen, og man har om seg selv, handler jo veldigt ofte om, det å qualifisere, just som en vindrø. Eller alle egen skap, og jeg tenker ikke positivt i du meg. Gå ofte i riktningen, mot at de har de i bruk, så blir jeg en av vindrene, og altså så sett jeg med over, andre mennesker, kjenske lomeset. Ja, der leve faktisk gøres det blir. Utan, men så er det en god følse. Det er ikke en god god følse. Men du er liksom all eyes on me.
Ja. Og så tøker helt hensyn til at det er et ganger forlårare. Nej, men det er ikke brainspace, det er ikke brainspace, så tar det in, at det er en fann for desprasjon, som ligger i den oppskriften på et liv, så det er egentlig bare det å få at marksemet er nok, der det er noe. Ja, noe er jeg. Ja, for det er veldig leder du nånstans ofte, då daglen blir veldig speglad på. Ja. Det er det du blir på min dom, at det er så samfundet, det er reglerne, strukturerne. Ja, det er sånn. Du blir liksom pushad inn i den riktningen. Ja. Det er så mye som egentlig bekrefter det, så bilder på et liv. Så det er også en ting å bynne å bli at markse på, for en god refleksjon her, det kan jo være, og se, når i livet mitt, var det egentlig at den i den fick feste i meg. For hva vil du se, det er at det var ikke noe du blir født med? Ja. Hvis du studerer barn i dag, så vil du se, at det gjør enn her, så jeg kan være den,
at det er den typen, der er for det ofte har som jo joy. For det har ikke det, det er presset, det er en veldig åpne. Det er åpne for veldig. Ja, så det er veldig. Ja, veldig. Jeg har tenkt faktisk på det, og det er fysisk, til talet om en lois, minneldstason, som går i tredje nu. När han har venner, er det går rundt varandre på skolan og prater med hvaandre. Så støter de også veldig inne i hvaandre. De blir vege. Du får egentlig en idé om, at de må være en kropp, som opererer, for de prater, og talit på hvaandre, går innmakslande, altså de er på talet om å ikke ha og sånn avstånd med de mennesker. Så er de liksom i en flyt, og det er låg, som er helt... Det er så frekonsløs. Og de registrerer ikke, at du har det gått inn i hvaandre, og det finns på inga hindringer, altså. Det er som en flokk, egentlig. Ja, det er som en flokk, og bara blir vege, så det er som en slagsystem. Og det var ikke...
Og det var så... Jeg har ikke rett tenkt på det, men det blir veldig tydligt for meg her om dagen. Hur vackert det egentlig var, at de gikk støter inn i hvaandren er omprater? Ja, det er helt nydelig. Men det tror jeg faktisk er, det er noe veldig sant, at vi... Vi får lov til å bare være frie, og jeg tenker at det var en veldig naturlig. Ja, ja, det var det... Det tror jeg det er kjendet. Det var sånn som et savn på någonting jeg selv vil ikke hadde. Ja. Hvafor en vacker-relation, da går han noen mye rundt, og liksom bara... dunk inn, utdunk seg, noen mer dunk. Ja, det er veldig rint også. Men tilbake dette, ikke så se jeg da, hvordan den... Hva er det vi mister ursjulden på en måte? Nån det pludselig blir det rett at... Og der er det egentlig en somheten også duker opp. Det er en som jeg kan få feste. Det er noe... Det pludselig går opp for meg. Det er det jeg må bli noe.
Det er det pludselig ikke noe og være meilanger. Jeg må bli noe for å være bra nok. Hmm... Og det er bare å få øyre på at... for det kan være ganske delen, så jeg det har ikke alltid vært sånn. Jeg er ikke født med den i den. Det ligger ikke noe dvendigvis i menneskinatur, så det var noe jeg plukket opp en gang. Hmm... Det er egentlig noe jeg har blitt fortalt. Ja, du blir... og jeg mærker det... Den tendensen i, for eksempel, også de andre får framgång. Om man ikke alls vil undre... Det er även om det er en goveen og faktisk til om en goveen... Jeg kan kanskje enda meg. Så kan man bli... Det kan jeg helt her. Det er den til det som kan bli glad. Ja, det er... Jeg tror du kanskje har det... eller mistenke. Ja, det er egentlig jeg er overalt.
Kan du nesten overalt? Ja, det vil jo oppset rumen at jeg er sånn. Du vet at du har det sier i Norge. Skadefryd er den beste fryd? Ja... Ja, men det er... Det sætter jeg det veldig system, for du kjenner du det. Det handler jeg om at du kjenner. Jeg har meg ikke lika stor som jeg forlårer. Det er hele tiden den sammenligningen som går på sjønselen. Ja, grad det. Det tror jeg er veldig viktig. Jeg tror det er for mange er litt sånn for butfull seg egentlig. Ja, det er det naturlig nok, for det er veldig litt kjennerøst. Indere matter er det. Men hvis du snurder rundt, så vil du se at... I et samfunn som vektlegger individuell success i å stå stort, så er det en veldig naturlig følse. Ja, tenker du jo. Nå må vi... Det er ikke noe vi veldig jo ikke følse. Det er bare duker opp. Det er nænting. Det er veldig naturlig, så det kan forlåetle være der. Nå må du to. Jeg tror, hvis du sjekker med deg selvfølgelig. Og så når...
Så er det ikke det at... Det er ikke det at vi ikke er under andre successer. Det er ikke det. Det er skogen trykker. Jeg skulle gjerne bare hattes selv også. Og da blir det mye mindre stykt. Jeg vil også gjerne... Ja, for det er jeg. Det kjenner litt for meg ikke som jeg lykkes. Og det vet man, Gjønne, du har det bra på den måten. Karriert som jeg sitter. Så under du folk, det. Ja, så når du er nye forelska og alt det er bra på åben, så under du alle alt. Ja. Sånn er det bare. Så det ikke nå... Ja, sånn vi setter upp... Sånn vi setter upp spelerreglerne. Så er det så vi formatser. Ja. Men... Jeg vet i buddismen har det begrepp. Det tror jeg ikke det er et norsk ord for faktisk. Men det er på samskrygd, så er mødigt ta. Og vi skal overset det, så blir det til... Med... Kan du medglede? Ja, vi hadde en episode om det.
Ja, ikke sånn. Det er et årsjent, kanskje. Og det er også interessant at det er også ligger i vår mulighet. Det er bare at det er andre ting som er vekt lagt. Det kan du si er også en inlert... ...adfer, deg egentlig. Og en et inlert mindset, men det er jo veldig klokkt. At du tar del i andres gløde. I sinne for det er det problem som jeg får vunde følser. Så kan andres successere gjør at jeg selv får gode følser. Der så har du den ta jeg. Det er bare det at det sinne egentlig begynner. Jo, men så er det som på vikker primisse. Det er det som i et vässligt samme. Det som virke vekt legger den individuella successen. Så er det som vilken form for glæde. Er det du egentlig ta del av? Genom at du kjenner på en medglede... ...nær et menneske gjør... Det er noen ting som er orienter. Uplever vi også. Det kommer vi ned til å treve tilbake til modenhet. For du kan ikke jokse i det felte her. Det har egentlig med modenhet.
Men det er fulgt mulig at det er en helt regan glæde. Hur glæde er rett av slet over et annen menneske? Jo, men som kanskje er det forstærker den strukturen om at det er så vi på måtte finne i glæde. Det tror jeg faktisk ikke. Det er den insikten kan samtidig dyke upp. For meg når du siger det. Så kan jeg følsen. Kan man å jobbe om det? Eller kan man å tapa inn i? Men samtidig så... Lige det for meg, altså et viste motstånd i å... blive med på at det er så et lykkeligt liv. Anska fast. Ja, hvis det var det enda stulig det jeg gjerne. Ja, det var det ganske. Ja, men det er litt det man kan kjenne. På der er den her formet for forlora og vinnare. Ja, men jeg tror det er garterfølgelig dyper. Det føler jeg for at dette er jo egentlig naturlig følser. I fel kjenst. Ja, jeg glimmen også hvis du går. Altså når du begynner å decke opp din egen gladde. Altså når du begynner å ta faktisk ansvafordet egen liv.
Og at du... At du fyldes opp inn i fra egen gladde. Som jo er det genujen, sær den sikt, vil før det til. Altså du blir... Du blir egentlig trygg å gå hele i det selv. Så vil den for en formedig gladde kombaser selv, for det er ikke... Altså andres. Men det handler komprestation og sandre egen gladde. Jeg er egentlig det handler mer om med gladde og om for at du er frisk. Ja, det er du. Ja, du ser kanskje. Jeg tror spesielt også glæden av å se et ekte uttryk. Der er det ikke mer det som du glædes. Ja, det er vi noe. Så... Altså var det er den eneste genujen i gladde. Det er igjen hvis noen vandt fem miljoner lotto. Og du har ordentlig insikt i menneskerne. Du har også vilt at ofte det er det komplicert. Eknet vendevis noen som blir bedre lev. Men når du ser et ekte uttryk, så vet du at det er en ordentlig gladde. For det kommer...
Det kommer fra det stedet. Hvor virkelig glad du kommer fra? Ja, så ekte uttryk nu er vi på at du finner på måte ditt potentialer litt redo innleder med din vei. Din måte å vara på i världen som er ikke så konstlad. Du ser et uhinderet uttryk. Det er en veldig stor gladde. Det som ikke er beskyttet. Det kan vise det er uhinderet. Det kan være beskyttet. Det var det først ordet du brukte. Vi går rundt og beskyttet oss. Ja. Men en skjøle blir det samtidigt. Er vi beskyttet oss mot smart deg egentlig? Ja, men det er fra å skjøle fra vårt egne potential. Vi går rundt og beskytt. Vi tror at vi skyder oss for at vi nånstans kan få et bättre liv av det. Ja, jeg vil si det er helt kontra produktivt. Ja, jeg vil si at vi beskyttet oss egentlig mot livet. Og konsekvensnader er at vi henderer vårt egne uttryk.
Så det er en absolutte form for selsabotage. Men er du møte det i en vader? For å hele tiden få sin på det som nånstans alltid diker upp? Hva var bør folk börja å se? Det er veldig godt spørsmart veldig. For her er vi plusslivet. Hvordan gjør det nå med dette? Og da vil jeg si at det er to ting man å bynne og leit etter, og være glad for at du finner. Det vi være frukt euro er rettsen for å misslikkes, rettsen for å ta på ansikt og egne unvikelser, på der de ser tingene ligger begravd ofte. Så jeg må bynne å utfordre meg selv på de tingene. Det er de easy way. Som står i kjerne, så er det oppståkkel.
Så du må snurunt på det. Det er veldig fine, men det er at man kan bynne å bruke hele livet. Det er ikke delet inn i at alt som er vanskelig af feil, men å bynne seg alt er som er vanskelig sjulret potensial. Det ligger egentlig en energi og en vitalitet og et livsutryk hjemt i det jeg er redd for å möte. Og hvis du tar bort, så da presser på at nå skal du bli beste i det. Nå skal jeg bli beste på å stå i ubehag. Når det er forratt, så blir det også en naturlig del av livet som ikke er nå hastverk med. Men det blir ikke mer bli en forn for å stille refleksjonen, hvor ikke jeg skal være heroisk eller flink, men jeg skal bynne å bli nøsh heri på. Jeg var jo hållet på om jeg var livet er. Når den de ser tingene bynter, bynne å se på de se strategierne jeg har, det som gjort de til vaner, å åpne de livet mitt egentlig.
Det er det egentlig gode for meg, fra det er alt som du virkelig ser. Ja, dette er bra for meg. Kippiggången. Det er ikke man regger röskar hele plastere med en gang, men det er bynnebør å... Men bare tenke om en sånn ting som dyker veldig oftere og for meg og for jeg er helt säker på at det gjør det for alle til en isk grad, som kanskje er et sånt generelt mønstre i vår psykologi, og det er liksom følg at man er redd... Du har også en emder om man er redd for å gjøre feil, og som man bare tar den, så når du vexer upp så får du ofte en reaktion på ting du gjør, som er just feil, at du ikke får til det av din faar, popikare eller på skolan, lærare eller venner, at du liksom ikke gjør det som er forventet, som inlede måne i den kontrakten som er en relation, så blir det veldig et fort en stark følse koppelat til justens settningen. Absolutt. Og då blir man jo veldig til redd for å gjøre feil. Ja klart. Og så ser du nu at det vi skal gjøre. Ja.
Og så går det etter inner. Ja. Men det byener, men det er du snakker om deg. Så det og... For det er jeg har oppart når jeg jobben vil jeg se. Det er å... og få øye på det du snakker om deg, men å finne ut, hvor den har dette spilsa ut i mitt liv. Det er jo veldig mange nettet for det der er så stor... Nå mer vi er flokter. Det er jo veldig feil, så er det ofte vi får negativ reaktion fra flokken, så det er jo sterk i føringer. Og det kan jo også være at man har... hvis man har vokst opp i hjem, for eksempel, hvor det er jo veldig var en kriser. Ja, men det er det som er så om man bare skal snakke, sånn hva som er synd. Ja. Det er sånn, at man stopper er det feil, når det egentligen handler om at... Det er det et utvekkelingspotential, så flott at det gjorde feil. Ja, det er helt klart. Men det er jo noll. Ja, det er jo... Det fleste har jo ikke opterat, sånn, men... Det er så som vi har vuxet upp da. Uansett, det er vårdagen man har vokst opp. Så er det deg, man... Så gjennom å se...
se det fra litt avstand. Og i segenfor å se... dette skulle jeg kanskje, vil jeg ta bli det gjør du mot meg, så... Ja, dette er det tableret. Vi ser mønstre. Det ser mønstre, den lever i meg enda. Men som tidig se, det er heldigvis ikke meg. Det var noe jeg plukket opp langs av veien, og det satte seg meg som tanker og følsere og obevisninger og atfer til mønstre og tanker og følsersmønstre, men du får øy på seg det. Det er det du har redd å halve seg ut da. Det er dette betingelser. Så dette kan jeg også slutt mø. Sånn, men får du ikke nøs slutt mønnes, men jeg først blir klar over at der ser. Så jeg må være vildt til å se meg, til å se meg, så er det ikke om jeg erlighet. Jeg må være vildt til å se meg selv erlig. Jeg må legge bort deg. Hvordan jeg ønsker at det skal se ut, så jeg må være vildt til å se gjennom min egen fasade, se min egen smarta-punkter,
og så vet jeg det. Det ligger det jeg bare, sånn. Det er et sacrifice man må. Hvis man vi utvikler seg, så er det et sacrifice man må ta. Men som gjør hele det, er jeg egentlig bare en lettelse når man gjør det. Det er ikke noe... Det er ikke så begdildig hele det egentlig. Men det er liksom det første for å øyre på. Og så kommer jeg å dette inn og bynne og føre den om å snu den, for at jeg kan se, ja, jeg har alltid levt med den å bevisningen om at det gjør det feil er en kriser. Det ikke er platt, før det er en snak. Det er ikke noe vitt, så utforsker det jeg ikke utrymme for. Så er det jo ofte, kanskje først nascam, ofte som duker opp for å steg. Det er en veldig stærk fra ut, veldig bagelig følse, for fettlig følelsen vil jeg ikke kjenne på. Ja, som gjør at du føler som et barn, da for det er de starter. Ja. Den følelsen blir vi bekamene. Så skam og angstig egentlig. Ikke sant, og å bevisningen rundt. Det er bare total tap av verdige egentlig.
Men så for å øyre på da, okay, det har fått la... For det har det vært et av kompassen i livet mitt. Hva har konsekvensene? Det er jo at det er veldig mye som bor med, som ikke har fått la til å få utfall til seg, for det har vært alt for etter å prøve det hele. Ja, det er jo underviket masse situationer. Ja, det er jo en av ytterlig situationer. Ja, ja. Her klar, du er ikke masse utfordringer, som du kanskje kjenner. Ja, men nej, det går ikke. Den kom. Så snur du rundt, og kanskje da, for det er fult mulig å gjøre. Fann jeg jo et potential utvorsker? Ja, det er noen mer enn. Det er noen mer enn, noen mer enn. Som snur du rundt. Det kan vi ikke stemme. Det å gjøre feil, er en av de viktigste lærerne med meg. Det er viktig å gjøre feil. For at vi å gjøre feil, så lærer jeg noen nytt. Og da kan man å si, så var det egentlig feil. Finns det egentlig feil. Det som vi er så for å være en feil, det er vi stører den samme tingen i enn og i enn og i enn.
Det var det så klart, det definerte domskap som. Det stører samme tingen i ennn igjen og det får venntret antresultat. Men det går skikkelig på triner, eller også i noe av hettet. Men da trenger jeg ikke repeteret. Man finner jo fram, vi og våge og eksperimentere. Og hvis jeg selv hadde hadde barn, så ville jeg kanskje saks. Jeg hadde kanskje klart å få det det som foreldre, bare den ene tingene at barn har hadde en holdning av at at eventylisten er for glad til å regere. Kaste ut i livet og vår går farre, men lærer av verferingen den. Det går rundt i verden med åpenhet og mot å tilstede verelse. Jeg er farer, og så tar jeg ut indsikten for denne veringen. Tænkte jeg at livet blir er da. Og så tenkte jeg at man kan bruke livet til. Ja, det er det jeg gjer med noen av barnet.
Ja, flot. Da blir livet veldig vei. Da var klarer det, men det er... Det er å leve åpen til å helt egen. Det er egentlig dagens episode. Det er å våge å leve. Ja, men det er jeg tenker også spille bra over på det å se heligheten som vi snakker av forra gången. For det er jo veldig fort gjort at man blir stressad og angstfull og forrader om det er skamfølg og chjenselen om man ikke vil ha når man gi skjære startet. Ja. Men det å gjøre fel. Ja, men da er det fint at det er det fint å somme ut. Nå skal jeg læse opp for deg. Grønne for det er veldig egen til å se på dag disse 10 episode men disse 10-10-manne. Ja. Så er det egentlig ti verktøye i vart du har kasset. Ja, så må dukke alle disse tingene opp. Og så må jeg tilstede verelse. Hva det tilstede verse innebærer her. Det innebærer å skille. Og så fortid fra nåtid.
Vi ser slipper taki. Alt det er lært om fortiden å være seg. Hva er det egentlig som skjer? Hva er det faktisk? Så det er en treanbar færdighet. Den rydder opp utrolig mye. Kanskje jeg må gå ind og være helt vaken på hva som faktisk der. Og alt det er lært, alle idéen, alle tillere føringer, det kan flone å komme litt mer i bakgrund. Ja, også kommer aksepten. Så var det noe må to. Hva er det med ting som det er? Så det er betydet at alt det som jeg helst ikke vil være fører. Det som ofte er ubehaget og vanskelig. Og alle de vanskelig følsen og tanken og skammen og urun og friknalt sammen. Jeg har nødt til å lære meg å stå i det. For at det duker opp, så lær jeg meg å stå i det. Jeg er desperatet at jeg prøver flykter fra det. Og det er ikke noe godstrater til.
Så det er å acceptere det betyr i katten, og skal jeg bare stå ble stående stille og å acceptere. Det betyr at alt det som skjer i liv får lov til å gå igjen om meg. Det vi gjør, det er mer handelig kraftig. Det er veldig viktig på engang. Så det er egentlig det å accepte. Det er jo i stå i grad. Det kunne være det med det som skjer i kropp. Ja. Så både det er kroppselig og det følsesmøssig, at det er å få rom meg egentlig. Og så er det da å få man så alle bilden i hodet. Og ikke blir forført alt det som skjer der. Men at jeg kan ta skritte bak oss et møntresange drarmer opp i hodet mitt, det er helvidsbar tanker. Så til stedværligst å accepte, og det kunne være det de vittene til hva som skjer i sinne med, så se man har reddelt at man... Oh! Hva hvis jeg hadde de vært døyende vært døykasa? Ja, det er bare å bynne brukene om det. For at det blir sterkreve og brukene. Det er der. Det ligger det vært døykasa av det.
Det er kanskje gode rustene. Men det er ikke noe problem og slipper ikke nivet. Så det lærer det også, så kan vi finne stormens øye. Det står mere liv i enda mer nå. Men i stormens øye, så er det ro. Så jeg kan lære meg og stå støtt. Jeg tænker ikke flyktet. Jeg kan lære meg og stå i det som skjer. Og så er det da skildet det som er inne for å utenfor kontroll. Så mestetbart nære utenfor, så jeg må lære meg å slipper taket. Så kan jeg gå inn og ta ansvar for det som er inne for. Og det er jo meg selv. Så valgene minne og holdningen minne og handningen minne, og våldene er brukes inn. Og hva jeg gjør og ikke gjør. Jeg ser det igjen. Jeg har hatt med noe problem i mye liv. Måste often jeg har hatten. Ja, det er en annen ting. Så det er jo en dyp-insikt, faktisk. Kan du bynne å se, Felia,
at det er klart etter er jo ikke en sånn. Jeg har bare taget det rusningen å kaste ut i livet. Så dette er jo. Jeg tænker også på det. Nej, sa den. Jeg var snakket om det er veldig noe å tænke på barn. Det er mange som ser de vil av barn, men ikke så mange som ser at de vil oppfoster av barn. Og det er litt så som jeg ser på meg selv, at det er mye av vil. Men det ikke er alt jeg vil i til å oppfoster om meg selv til det. Nej, vil jeg. Det er to veldig forskjellig ting. Så jeg tror jeg er et forskjellig ting, Felia. Og det er litt en tendensad. Man vil veldig mye. Man vil i en av barn. Men er du vil til å investere vil du faktisk oppfoster av barn? For det er noe helt annet. Ja, du er egentlig hvis du ser at du vil av barn, så betyr det i min veldig så ser du egentlig det av. Så jeg er vil til å legge meg selv til sida. Ja, men det ikke er det du ser. Ja, det er det folk som ser. Ja, det er det jeg skal se. Ja, vil jeg fortjetta med mitt liv sånn? Det er samtidigt som jeg har søt av barn med min sida.
Ja. Det er det folk man ser. Ja, i hvert fall. Ja, jeg tror det er en må som håper på det. Det er sørre. Ja, det er det som tendveringen som vil ha hun. Ja, velkommen til världen. Keep going. Ja, men nu er vi igjen om jeg bare går tilbake til Lista Felia, fordi disse ti er egentlig dette. Ja, hvis du tenker på dette som eikerede gjør, så blir det jeg det veldig starte gjør, hvis du byener å trener litt på disse tingene, fordi dette er treanbare færdigheter. Skilder meg om det jeg som er inne for å utenfor, og byener å ta taket der som faktisk er innefor, og så slipper de enn. Det er nulig å se meg selv uten de. Det kommer jeg, jeg vil se at det kommer jeg, så byener å trenes til stedet valg, vil du kunne få det blikke som bare ser det som det er, hun har legge plus og minus på toppen. Det er også noe man kan... Det er både en indsikt og en treningsak egentlig.
Og så er det da byener å finne med en vanske adanavigere. Det er for det du egentlig gjør på aldri første, det er der å lære deg. Altså, du må lære deg å slipper taket. Alle tingene som har vært i deg som samnheter og føringer, som du ser. Det er hvor ting jeg har plocket opp langs veien. Slipper, slipper, slipper. Men hva skal jeg ståle på da? Ja, da er det å finne hverdere til syvene som betyr. Hva er verdiene men? Hverdere skal jeg nabigere etter som er klar å ståle på? Og hvis vi setter oss denne referitelle, så finner vi ut i tingene. Båg jeg ofte som en dyblengselig også. Finne noe du faktisk kan ståle på, som ikke bare er den tilfellige ting som duker opp. At angkere følser og tendenser, og frykt og uru og unvikelser og atte andre. Stå i ubag, ser helheten, som egentlig leder opp til å leve å åpunt å her. Det er det leder vi hundre procent.
Ja, det hører de... Ja, vipsliksom. Men du har vi mål. Det har vi færdig. Men da vi skjer på at... Det blir et utfordrende liv. Det kan høy som løter det er så. Det blir et utfordrende liv. Men det blir et gott liv. Så er det gjennom å bevisningen. Hva tror du et gott liv? Det er fordi utmanede på riktige plan. Et gott liv er ikke et liv uten utfordringer. Et gott liv er ikke hvor det bare er. Komfort og pempling hele tiden. Det er fint å dra på sparing, en gang er bra. Men vi skal prøve å leve på et spas. Så hvis du har et utfordrende, så vil du bli desperate. Efter frikon. Ja. Då må du utfordrafiken og det er litt forbannet. Ja, så lever du selv. Så vil du å se på liv med litt andre øyn. Så vil du se hvor... Så vil du ikke en ufattelig intelligens. Det er en merkelig måte å operere her.
Og så alle ser tingene som vi utsett. Det så får vi hele tiden. Det er jo... Det er helt ufattlig, egentlig. Og så våran lever utfålger seg. Så det har bare... Kan prøve du et liten stundbara prøve å ta det perspektive. At livet er en lære vei. Og at alle de ser tingene som dultet borte deg. Det er derfor. Og frihøren, kapaciteter. Det er det som ikke du visste du hadde. Så det er det veldig andre. Det er des mindset, enda det fleste går rundt meg. Hvor alt som vi har vondt er feil. Men sånn andre muligheten er å se alt som vi har vondt er... Utfordringer tilvext. Det er fortsatt vondt. Men det som duker opp i det andre mindset er mening. Men så er det første mindset, så kommer meningsløsheten veldig fort. Og alt som er vanskelig ble meningsløst. Men hvis du har finnet sin egen kraft og styrke å vite alt det er,
det er en fantastisk ting. Det er det virkelig når jeg er under alle å finne. Og det kan du ikke finne uten å gå gjennom nånting. Nå ser du filep. Er det min tur å sammanfatta? Nå er jeg bra på hva som skjer der nå som jeg har gått igjen om det ser digner. Er det jo tankefull? Nej, men jeg er litt sånn... Jeg kjenner det en lille. Nej, men jeg er litt sånn... Jeg kjenner det ene man snakker om det. Jeg ser det jo vissa ting som jeg tror det er fint å være på utsike, eftersom det er nånting som treffer en starkere nåt annet. For det kjenner jeg jo med vissa av episoderne, og de merker jo også at de henge er veldig godt sammen. At det er ena spiller røve på de andre, når man klarer av å ta til sig noe punklig.
Øh... Så... uttøver det så... Det synes jeg er det bare nye vi sitter. Jeg må jo se, hvis jeg sitter i din... på skrive stuen. Eller hva vil du kalle at det er hudlilla huset vi sitter i? Kontor, utehus. Ja. Jeg liker ordet skrive stuen. Det var det som hadde planen. Men jeg mener ikke sitter her og skriver så mye. Så det er en litt sånn romantisk av det. Men det passer veldig godt med å skrive stuen. Ja, det er den store finne fønstrena som... Naturen hopper i nesten inn her. Påminner vi om at jeg er litt forlitt ut i naturen. Ja, det er litt sånn. Sur på bo i byen i den bervibland, trots jeg til jeg liker det. Nei, men ja... Hva skal vi se at vi er rundra der? Rundra det ser 10-10 personer. Rundt. Men taler og bussthet.
Vi gjør det. Og inn i det nesten. Hitt. Takk for det da. Hva skal vi se? Hva skal vi se?
More episodes
